Kenai

Border Collie

Han er en unghund med et godt hode, og som synes verden kan være bittelitt skummel av og til. Trenes i NRH, og derfor er det viktig at alle som omgåes Kenai bygger opp selvtilliten hans. Den som passer/går tur med Kenai må være rolig og konsekvent, og ikke bruke straff/korrigering basert på frykt! Han er allerede usikker, og om det oppstår situasjoner der han blir usikker og «utagerer» (bjeffer og bykser mot på forbipasserende hunder f. eks), så vil situasjonen bare bli verre dersom han blir kjeftet på. Bjeffingen bunner i stress/usikkerhet/frustrasjon. Det jeg gjør i slike situasjoner er å opprettholde avstand så godt det lar seg gjøre, og eventuelt lokke han med meg ut av situasjonen med godbiter, eller med ball/annen leke. Målet er å skape en avslappet/god assosiasjon til situasjonen, sånn at han etterhvert forhåpentligvis ikke bryr seg så mye, eller heller får forventninger til meg/den han er på tur med istedet for å bli fiksert på passerende hunder! Jeg foventer at en hundepasser gjør det samme, og dersom det ikke lar seg gjøre å få oppmerksomheten hans og leke med ball, er det bare å forholde seg rolig og fortsette å gå, late som ingenting! Jeg ønsker at de som går tur med Kenai faktisk er på tur sammen med han, og ikke går med ansiktet ned i telefonen. Jeg bruker å veksle jevnlig gjennom turen mellom å trene litt, og så rusle litt der jeg bare lar han være hund. Vi trener mye kontakt, og det trengs! Gå fri ved fot, for eksempel, trener vi mye på dersom vi går turer i byen. Er vi ute i skogen trener vi gjerne feltsøk (jeg kaster ut en ball/leke som han søker etter). Vi går spor mer eller mindre daglig, men jeg forventer ikke at en hundepasser skal gjøre det med mindre du vil og har litt peiling på det. Eller hvertfall vil lære om det